Nario

Tekst Ronald Grambo

I William Shakespeares stykker kan en treffe på narrer. De er gjerne ansatt ved fyrste- og kongehoff. Narren er en figur som i alle fall stammer fra den egyptiske oldtid. I det gamle Egypt finnes relieffer med avbildninger av hoffnarrer, som nok er hentet fra områder syd i Afrika. De er gjerne kortvokste, kanskje dverger eller pygmeer. De skulle være til fornøyelse for faraoene og hans omgivelser.
Senere ble narrer alminnelige ved orientalske hoff. Europeerne ble kjent med narrene gjennom korstogene.
I Europa var narrene gjerne kledd i broket drakt med narrehette utstyrt med eselører eller hanekam. Narren hadde gjerne en rangle, som han skranglet med. Det er trekk ved klesdrakten til narrene som minner sterkt om den som sirkusklovner har. Her er det en forbindelse. 
Men til syvende og sist er det nok den europeiske bondedrakten som har vært inspirasjonskilden her.
Rumenske bønder bruker den dag i dag en hatt som likner sterkt på klovnenes. Det er ikke tilfeldig. I dag kan en se narren på spillkort. Her kalles han joker, altså spøkefugl, som en ikke vet hvor en har.

Tilføyelse: Ordet narr er ikke norsk opprinnelig, men må være kommet til oss fra Tyskland via dansk. Det er slik at ordet narr kommer av det senlatinske nario, som betyr spotter, ja, en som gjør narr.