torsdag 14. mars 2019

Limousinen og døden



Erkehertug Franz-Ferdinand og hans gemalinne Sophie ble drept i sin limousine den 28.juni 1914. Attentatmannen var Gavrilo Princip (1894-1918). Han var en serber som ønsket å gjøre slutt på det østerriksk-ungarske styret i Bosnia-Herzegowina.  Det var visstnok ca. 25 personer som var eller mindre involvert i denne konspirasjonen. Det kan innskytes at bilmerket Limousine var relativt nytt på markedet i 1914, da den første ble laget i 1902. På stigbrettet til bilen like etter attentatet stod politikaptein Gerde, en ungarer. Som kjent bidro dette fatale drapet til å utløse den første verdenskrigen. Her er historien om limousinen:
General Potorek arvet den, da krigen brøt ut. Han fikk vite at hans soldater hadde blitt nedkjempet i strid. Dette tok han seg så nær av at han døde. Han befant seg i limousinen, da han mottok disse tragiske nyhetene. Deretter overtok en av hans kapteiner bilen. Han drepte to fotgjengere med den. 
Illustrasjon Mette N Pellerud 2017
På slutten av den første verdenskrigen var det regjeringssjefen i Jugoslavia som fikk tak i limousinen. Han hadde fire ulykker med kjøretøyet, og den siste kostet ham den venstre armen. Han solgte bilen til en doktor, som ikke fikk spesiell glede av den. Bilen snurret rundt og tok livet av han. Den neste eieren var en juvelér, som begikk selvmord i dette fatale fremkomstmiddelet.
Så fikk en sveitsisk togfører tak i den. Han ble uheldigvis kastet ut av bilsetet, traff en murvegg og mistet livet momentant. En serbisk bonde kjøpte deretter limousinen. Han plasserte bilen bak en hest og lot den slepe den etter seg. Han satt selv ved rattet i bilen.
Limousinen veltet dessverre, og bonden omkom. Den siste som hadde den var en garasjeeier. Men uheldigvis eksploderte et av dekkene på bilen, og det ble hans endelikt.
I dag skal denne livsfarlige limousinen visstnok være utstilt i et bilmuseum i Venezia. Det er strengt forbudt å kjøre den på veiene igjen, for det ville bli svært risikabelt. Denne selsomme historien er gjengitt i det franske tidsskriftet La Grande Oreille nr.67-68, Paris 2016-2017 s.146-147. Dette er et organ for muntlig kommunikasjon.
Denne korte fortellingen er en tidlig utgave av hva man ofte kaller en "urban legend", som innebærer en redselshistorie i bymiljøene ikke nødvendigvis. Mange sosiologer og folklorister foretrekker likevel termen " contemporary legend"  (samtidsfortelling). I Sverige kalles slike grøssere for" klintbergare"  etter folkloristen Bengt af Klintberg, som har skrevet flere bøker om emnet. Disse beretningene avspeiler ofte tidens angst og uro. Noen bygger likevel på gamle fortellingsmønstre, særlig fra Victoriatiden, da redselshistorier var på moten.
La Grande Oreille nevner ikke kilden til beretningen om den fatale bilen. Slike historier blir spredd via alle slags massemedia, eller også ved muntlig overlevering. Noen historier har form som rykter og er spesielt vanskelige å verifisere. Så å si alle slike beretninger forutsettes å ha et virkelighetsunderlag. Men på det punktet må tvil og skepsis være på sin plass.
Denne historien om erkehertugens Limousine er ribbet for relevante, historiske detaljer.
Den kompliserte politiske bakgrunnen for erkehertugparets besøk i Sarajevo er utelatt. Men fordi historien er så tom for slike informasjoner, er den også lettere å erindre seg og bli spredd. En kan spørre seg hvordan bilen fikk sitt hvilested i Venezia.
Som et annet eksempel på livsfarlige biler kan nevnes den ikoniske skuespilleren James Deans Porsche 550 Spyder, kalt Little Bastard. Dean ble utsatt for en trafikkulykke og drept i sin bil den 30.september 1955 i Cholame i California. Hans berømte engelske kollega Alec Guiness hadde sagt til ham dagen før ulykken at hvis han satte seg i den, ville han dø. Dean krasjet med bilen i et kryss ved California State Route 46 og California State Route 41. Det ble sagt at denne bilen var rammet av forbannelser. Man tror nok at denne forestillingen skyldtes en viss George Barris fra Hollywood. Mange av historiene omkring Deans bil stammer fra hans bok "Cars of the Stars", som utkom i 1974. Den 12.mars 1959 hadde bilen blitt plassert i en garasje i Fresno i California. Her tok den fyr, men skadene var minimale. Ingen vet hvorfor dette uhellet skjedde. Det var kun en vaier som skulle repareres.
Ingen aner hvor bilvraket ble av til sist. Det er et uløst mysterium, og mange forslag er fremsatt i årenes løp. Fordi Deans Porsche er blitt knyttet til død og fordervelse, har den fått tilnavnet Little Bastard. Det fins også andre kjøretøyer som har fått dårlig rykte, fordi de har vært involvert i flere dødsfall.
  


TIL INDEX 

mandag 29. oktober 2018

Dystetromma



De underjordiske - Mette Pellerud
Her er et sagn mange kan ha hørt eller lest om. Det er tale om Dystetromma. Ytterst i Kolbu ligger det noen garder som heter Dystegardene.
Sagnet beretter at på disse gardene var det en merkelig tromme, og folk mente at det var de underjordiske som eide denne tromma. For de hverken så eller hørte de som hadde den. Men da det ble krig, kunne de høre den lang vei, og da hørte de at de underjordiske snakket og lo, og tromma gikk alltid en stund før krigen begynte. Denne tromma ble kalt Dystetromma, og det var helt sikkert at når de hørte Dystetromma, ble det krig.
Dette sagnet er kjent over heler landet, men mest kjent på Østlandet I 1905 var det gamle folk på Oppland som visste at det ikke ville bli krig mot Sverige, for de hadde ikke hørt lyden av Dystetromma.
Det fins for øvrig en rekke sagn om underjordiske som strømmer til for å forsvare fedrelandet under svenskekrigene omkring 1814.. Også de er patrioter!
Dette har nok opprinnelig vært et lokalt sagn, Dette er ikke bare en hvilken som helst historie. Den dreier seg om krig og ferdafolk trodde på dette sagnet. som etter hvert har spredd seg langt opp til Trøndelag. Det sentrale punktet i sagnet er Dystetromma som krigsvarsel. Det er naturlig, fordi de underjordiske ofte har overnaturlige kunnskaper om hva som vil skje.

Til index

tirsdag 11. september 2018

Spøgubben og kirkelyden

Gudstjenestene i tidligere tider her til lands var kjedelige å høre på. Enkelte prester holdt en preken som varte fra kl.9 om morgenen til klokken tre på dagen.

Folk hadde med seg brennevin, som de gavmildt skjenket til de som satt ved siden av. Rett som det var, kunne en hund komme bjeffende inn. Folk hvisket og tisket.


Det var en kirketjener som hadde en stokk i hånden, og med den dunket han de som sov i ryggen eller på skallen.
Han ble gjerne kalt spøgubben.

Det kunne også hende at man fikk bot for å dorme under gudstjenesten.
Kvinnene kunne ha med seg luktesalt for å holde seg våkne.


I Lyngen kirke i Troms ble det funnet en trehammer på ca.to meter langt skaft. Den ble brukt til å vekke folk.
Det fins et gammelt vandresagn om at selveste djevelen satt i koret og skrev ned alle som skravlet i kirken.

Spøgubben - MNP 2018

søndag 4. mars 2018

Påskeharen

Påskeharen er et kjent begrep. Men tradisjonene omkring dette selsomme vesenet er ikke norsk og må sannsynligvis være kommet til oss i nyere tid, ofte via massemedia.
Påskeharen er spesielt godt utbredt i Tyskland, Østerrike og den tysktalende delen av Sveits.
Også i Storbritannia er påskeharen godt kjent. Engelskmennene tok med tradisjonen om påskeharen til USA.
Denne mysteriøse haren legger sine egg i busker og kratt, og barna blir satt til å lete etter dem. Voksne legger ut sjokolade-egg eller egg fylt med andre godterier som barna skal finne.
Haren er kjent for å formere seg ganske fort. Det kan dreie seg om to-tre kull om året. I tradisjonell kristen kunst oppfattes haren som symbol på kjødelige lyster. Den er symbol på fruktbarhet. Også eggene er tegn på dette.
Digital tegning av Mette Nordahl Pellerud 2016
Vi har etterretninger fra England omkring 1600 om påskeharen. En engelsk lege ved navn Georg Franck raste i1682 mot denne skikken med påskehare-egg og skrev at det bare var humbug, tull og tøys.
Det besynderlige ved påskeharen er at den legger egg. Dette er i alle fall i strid med harenes anatomiske oppbygning. Hvordan kan en slik tradisjon i det hele tatt ha oppstått? Noen tror at dette bunner i anglosaksisk fruktbarhetsdyrking. Her er nok mange uløste gåter.
















Ett sideblikk til billedkunsten
Link til https://en.wikipedia.org/wiki/Rabbits_and_hares_in_art#Antiquity
Venus, Mars and Cupid by Piero di Cosimo, a cupid lying
on Venus clings to a white rabbit. 1462- 1522




søndag 28. januar 2018

ADAM OG EVA OG EPLET

Glimt fra Syndefallet
Tekst Ronald Grambo
Freely after Michelangelo -
handdraw and digital drawing with wallpaper layers.
Mette N Pellerud  - februar 2017
Historien om Adam og Eva kjenner de fleste i vår kulturkrets. Den forekommer i Det gamle testamentet. Navnet Eva betyr den som lever/puster/ den som gir liv, og Adam betyr menneske. I oppslagsbøker kan en støte på en annen forklaring, nemlig at Adam betyr jord, visstnok rød jord. I dag ser det ut til at denne tolkningen blir avvist av forskere.
Dette paret levde bokstavelig talt i en paradisisk tilstand. 

Gud hadde plassert dem i den idylliske hagen. De kjente ikke til bekymringer. Og de befant seg i en tilstand av uvitenhet. De var nakne i sin uskyld.

Men så kom den ondsinnede slangen og lokket dem til å spise av frukten som hang i Kunnskapens tre. Denne slangen er blitt tolket som selveste Satan. Ellers i Midt-Østen var slangen oppfattet som symbol på klokskap, men her er den et eksempel på fordervelse og elendighet.







Det nevnes ikke i Bibelen hvilken frukt som blir spist.. Folk har ment at det har vært et eple. Det fins utallige malerier, tegninger og andre bildeframstillinger som viser hvorledes Eva gir Adam eplet å spise.
Det er nok ikke tilfellet at dette var den fatale frukten som ble fortært i paradisets hage.
Epletrær fantes ikke i den epoken paradismyten ble skapt, det vil si mellom 4000 og 3000 år siden. Når dette trekket er trengt inn i folks bevissthet, må det bero på at eplet har vært symbol på fruktbarhet.

Det må sannsynligvis ha dreid seg om en fiken og et fikentre. Det er funnet fossiler av fikener fra yngre steinalder i en landsby i Jordandalen. Fikentrær er stedegne i Midtøsten.
Etter å ha spist denne frukten fra Kunnskapens tre, ble de skamfulle over sin nakenhet og dekket seg til. Adam og Eva var til å begynne med begavet med udødelighet, men denne overtredelsen av Guds befaling førte til at døden kom inn i tilværelsen. De ble utdrevet av udødelighetens hage som straff for oppsetsigheten deres.

Denne myten forteller videre hvorfor menneskene må slite i sitt ansikts sved og hvorfor kvinner må føde i smerte.
Paradiset kalles også Edens hage. Eden betyr en innhegnet hage med frukttrær. Det kan også bety et avgrenset jaktterreng.

Mange lærde i middelalderen og senere har ment at paradiset må ha ligget på et eller annet geografisk avgrenset sted på kloden. Sjøfarerne på denne tiden var stadig på leting etter denne egnen som var så mye omtalt.
Columbus trodde at Paradiset lå syd for ekvator, sannsynligvis på toppen av et fjell. Andre mente at Edens hage lå i Etiopia, som ble styrt av den gåtefulle. Presten John. Middelalderens lærde var opptatt av denne skikkelsen og det hemmelige, mystiske riket hans. Det ble også hevdet at Paradis lå i det som kaltes kongeriket Kush, det vil si i det nåværende Sudan.
Paradismyten i Det gamle testamente kan ha blitt fortalt muntlig i generasjoner før den ble fiksert skriftlig. I løpet av den tiden kan myten ha endret seg noe fra sin opprinnelige form.


mandag 22. januar 2018

Tarantella

"Stukket" av Mette N Pellerud 2018
Tarantella er en kjent dans. Vi husker nok at Nora i skuespillet, "Et dukkehjem" danset den. Navnet på dansen skal ha forbindelse med stedsnavnet Tarento. Denne dansen er knyttet til en bestemt edderkopptype, nemlig Lycosa tarantula. Den som blir bitt av den, blir overmannet an en ubetvingelig trang til å bevege seg for å få ut giften.
Dette er spesielt kjent i Puglia ved sørøstkysten av Italia.
Opplysningene på Internett forekommer meg å være ufullstendige.
Det er nemlig slik at man oppsøkte kirkegården, når en ble stukket av tarantella. Her oppførte man denne dansen. Den innviede jorden, dette hellige stedet, skulle i seg selv ha kraft til å kurere pasienten.
Jeg har sett et telegram fra omkring 1955 som ble sendt til noen musikere i Puglia. Dette lød slik": Kom med en gang. NN er blitt stukket". Så dukket det opp par-tre musikanter med trekkspill som spilte den melodien som ble krevet.Og pasienten, en kvinne,danset, men denne gang på et gatehjørne.
Dansen er også blitt kalt antidotum tarantella (Motgift for tarantella)..
Noen mener at denne dansen har sine forutsetninger i den antikke, ekstatiske dyrkingen av guden Dionysos. Da kristendommen kom, ble den en slags undergrunnsdans. Dette er kun en hypotese.


Tilbake

tirsdag 9. januar 2018

Syv års ulykke

"Å se seg selv i knust speil" - tegning og manipulasjon
av Mette Pellerud 2018
Å knuse et speil betyr syv års ulykke. 

Tekst Roanld Grambo
Dette er en forestilling som ennå lever i folks bevissthet. Dette kan være følgende årsak: Man mente at speilbildet var ens egen sjel. Når speilet ble ødelagt, tok sjelen skade av denne ulykken. Dette kunne også innebære snarlig død eller at en ikke slapp inn i himmelen, når den tiden var inne.
Ulykken kan likevel avverges, hvis en samler alle glassbitene og kaster dem i en elv. Hvis en studerer sitt eget speilbilde i skinnet fra et stearinlys, vil en snart dø.
I mange land tildekkes speilet ved dødsfall. Den som ser seg selv i speilet ved en slik anledning, vil selv dø. Speilet er veldig ofte knyttet til døden i europeisk og noen ganger i asiatisk tradisjon.


Tilbake til index