TATOVERINGSKUNSTEN

Når kroppen taler.

Av Ronald Grambo

I vår tid har tatovering igjen kommet på mote. Det er rett og slett blitt en dominerende trend blant yngre mennesker, kanskje særlig blant kunstnere innen underholdningsbransjen. Det er for det meste armene som er blitt dekorert med fargerike tatoveringer, men hals, lår og rygg har også noen ganger fått slike prydelser. Endog folk i 70-årsalderen kan tatovere seg. Noen vil ha navnene til barn, barnebarn og oldebarn tatovert på armen. Det fins flere tatoveringsstudioer rundt om i Norge i dag, og de blir godt besøkt.

Både i tidligere epoker og i vår tid har forbrytere og andre marginale elementer latt seg tatovere med provoserende motiver. Det ble tegn på både tilhørighet og opprør mot myndighetene.

I Tredje Mosebok 19,28 heter det: "I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren." Et liknende forbud forekommer i Femte Mosebok 14, 1: "I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære i eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød".

De første kristne tatoverte seg gjerne med et lam, et kors eller en fisk. Disse fremstillingene symboliserte Jesus Kristus. Han er oppfattet metaforisk som Guds lam (Agnus dei). Man tenker uvilkårlig på utbruddet til døperen Johannes: "Og Se der Guds lam som bærer verdens synd." (Joh.1:29).

Korset er jo et kjent symbol, idet Jesus ble festet til korset på Golgata på, en fredag under jødenes påskefest. Apostlene var fiskere ved Genesareth sjø. Derfor figurerte fisken som hemmelig, kristent tegn. Fisken er avbildet flere ganger i Romas katakomber, der de kristne søkte tilflukt under forfølgelsene.

Men fisken kan også være et symbol på det evige liv etter døden. Den står også for fornyelse av ånden og for frelsen Fisken som symbol på vitalitet og evig liv kan visstnok ha sitt opphav i det syriske kulturområde.

De første kristne kunne også tatovere seg med begynnelsesbokstavene til Kristus. X eller I.N, Jesus Nazarenus, det vil si Jesus nasareeren. Han var som kjent fra Nasaret.

Uten tvil ville de første kristne markere sin egen tilhørighet og samtidig manifestere sin tro på kristendommens sannheter med disse symbolene. Koptiske kristne bærer den dag i dag kors på håndleddene. Dette kan markere en avstand fra islam.

En kan merke seg at de koptiske menighetene i Egypt følger en veldig lang tradisjon her. Ordet koptisk betyr egyptisk.

Korsfarerne, til Det hellige land lot seg tatovere med bilde av et krusifiks eller liknende emblem for å sikre seg kristen begravelse i tilfelle de omkom på ferden.

De kristne i Bosnia ble tatovert med kristne symboler frem til omkring 1890 for å umuliggjøre en overgang til islam.

Men allerede i år 787 forbød pave Adrian I tatovering, men skikken fortsatte likevel mange steder. I middelalderen mente de kristne myndighetene at å være tatovert var et umiskjennelig tegn på at en var i forbund med selveste djevelen.

Polynesierne hadde som skikk å tatovere seg. Disse dekorasjonene var meget kompliserte. Sjømennene som havnet i disse fjerne farvann, ville etterape polynesierne på dette området, men maktet ikke å etterlikne de intrikate mønstrene deres. Det ble gjerne med en palme på en jordflekk som skulle forestille en øy.

Slike tatoveringer vitnet om en lengsel etter det jordiske paradis. I folks bevissthet var Hawaii og andre øyer i Stillehavsområdet en form for Slaraffenland der sakte palmesus og skjønne kvinner lokket på forjettende vis.

Ainofolket bodde opprinnelig på Hokkaido-halvøya, Kurilene, Shakalin og det nordlige Honshu. Dette er et gåtefullt folk. De var hvite og snakket et språk som ikke var beslektet med noe annet tungemål. De ble sterkt diskriminert av japanerne. Kvinnene tatoverte en bart på overleppen. De anvendte kniv og sot til dette arbeidet.

Det fins vitnemål om at denne urbefolkningen tatoverte seg allerede 10 000 f.Kr. og dette varte ved i alle fall til 300 f.Kr. Mennenes tatoveringer pekte gjerne på klantilhørighet eller på yrke.

Den japanske tatoveringen er berømt. De tatoverte seg nesten over alt på kroppen, på halsen, underarmene, brystet og ryggen og til og med på bakenden. I dag er det en tendens til å se ned på tatoveringer, fordi de er knyttet til forskjellige forbryterorganisasjoner. De dekorerte seg vanligvis med motiver fra flora og fauna. Det kunne også dreie seg om religiøse motiver eller gjengivelse av mytiske helter og andre folkloristiske temaer..

Ellers kjenner en tatoveringer hos maoriene på New Zealand. Her ble det brukt tatovering for å markere overgangen til voksenlivet.

Kvinnene hadde tatoveringer på nesebor, øvre leppe og hake, men ikke andre steder. Høytstående menn hadde elegante spiralmønstre som design. De kunne ha tatoveringer over hele ansiktet.

Denne tatoveringen var smertefull og måtte gjøres i flere vendinger: Mens dette tatoveringsarbeidet foregikk, var både tatovøren, "offeret" og hele landsbyen tabu. Under tatoveringsarbeidet ble det fremført seremonielle sanger som priset tatoveringen.

Tasmanierne brukte et skarpt muslingskall eller en steinkniv til å risse opp huden på bryst og armer, så gned de aske, leire eller trekull i sårene og dette ble gjentatt til sårene bulte ut og skapte forhøyninger.

Den samme teknikken ble brukt av de australske aboriginens.

I Egypt er det funnet kvinnelige mumier med tatoveringer fra omkring 2000 før Kristus. De var tatovert på armer, bein og brystparti. Disse var  blitt oppdaget i Bakhari nær Theben.

I det gamle Nubia er det funnet kvinnelige mumier med tatoveringsmønstre. Disse stammer fra omkring 1500 f.Kr.. Mønstrene bestod av parallelle linjer og punkter arrangert i rekker.

Skyterne, et indo-europeisk folkeslag som oppholdt seg i Asia, hadde tatoveringer som fremstilte forskjellige dyr. Denne motivkretsen skal ha vært karakteristisk for tatoverte indoeuropeere. Det dreier seg om epoken mellom det 5. og det 2.århundret f.Kr.

Steinaldermannen "Ötsi" er blitt en velkjent figur. Han ble funnet av et tysk ektepar i de italiensk-østerrikske Alpene i 1991. Karbon 14-prøver avslørte at han levde ca. 3500 før Kristus Han ble drept av en pil som traff venstre skulderblad bakfra..

Han hadde tatoveringer. Dette var parallelle streker på beina og nederst på ryggtavlen. Det er ikke godt å vite hva tatoveringene hans stod for. Det er blitt hevdet at de skulle virke smertelindrende på grunn av plasseringen ved kroppsledd.

De kunne vel like godt ha vist stammetilhørighet eller klantilhørighet. Den kunne også ha vært demonavvergende (apotropeisk).

Enkelte forskere tror at han hadde høy sosial status på grunnlag av hans generelle helsetilstand. Dette er Europas eldste mumie. Han ligger på Syd-Tyrols arkeologiske museum i Bolzano. Han oppbevares her ved 6 minusgrader Celsius og er synlig for publikum.

Det er umulig å få rede på hvor gammel tatoveringskunsten er. Den fortaper seg bak skriftkulturen. Mange steder har den hatt og har fremdeles sosiokulturell, magisk og religiøs betydning. Tatoveringer representerer visuell informasjon om normer, verdier, holdninger og oppfatninger i de samfunn der denne skikken har hatt og har betydning.

Til sist: Ordet tatovering stammer fra et tahitisk uttrykk tatau, som betyr å markere, tegne eller slå. Det ble kjent i Europa ved en fransk oversettelse av  beretningen om Cooks andre reise til Tahiti i 1772.

 

Her vises Theodor de Bry sin gravering av «A Pict». "A Pict" er en tenkt innbygger av landet Skottland. Illustrasjonen er hentet fra “Thomas Hariot’s av 1588, og boken "A Briefe and True Report of the New Found Land of Virginia”. 

Keltisk kvinne fra Skottland framstilt
 i grafisk trykk i
samme bok som ovenfor.

Kilde til illustrasjon

Les mer om kunstneren her