lørdag 14. januar 2017

VARULVEN

Tekst Ronald Grambo
Illustrasjon Mette N Pellerud

Varulven er et demonisk og fryktet vesen. Det er et menneske omskapt til ulv. Noen ganger dreier det seg om en mann som selv har skiftet ham til ulv, andre ganger kan ulvehammen være påkastet ved trolldomskunster av en ondartet person.
"Var" kommer av det gammelnorske verr, som betyr mann.
Dette er en internasjonal forestilling. Vi vet ikke hvor gammel troen på varulver er og ikke hvor den kan være oppstått.
Allerede Herodot," historiens far", (ca. 400 f.Kr.) nevner varulver. Han skriver at folkeslaget nevrer omskaper seg til ulv en gang i året.
I Norge er denne troen på varulver godt utbredt. Det vitner de tallrike nedtegnelsene i arkivene våre om. Her tenker jeg spesielt på det omfangsrike materialet i Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kan en gjenkjenne en varulv? Selv om et menneske er omskapt til varulv, kan en skille den fra andre ulver, fordi den har beholdt sine menneskelige øyne!
Noen ganger har jegere felt en og annen ulv som har vakt stor undring. Under pelsen har de funnet fyrtøy, pipe og tobakk hengende ved et belte. Dette var overbevisende tegn på at en stod overfor en varulv.

Det er et ganske utbredt vandresagn som kan resymeres slik:
Mann og kone arbeider med høyonna på et jorde. De lesser høyet på en høyvogn. Med ett føler mannen seg urolig og rastløs. Det er noe som plager ham. Han sier til kona at han må gå bort litt. Han sier videre at hun må ta riva eller greppet og verge seg, hvis det kommer en ulv farende og vil angripe henne.
Ikke lenge etter dukker en ulv opp. Den river og sliter i forkleet hennes, og hun forsøker å jage den bort med redskapen. Ulven glefser etter henne og hogger tennene sine i forkleet hennes. Hun verger seg så godt hun kan. Til sist lusker ulven bort.

En liten stund etter vender mannen tilbake. Han er utslitt og trett. Han legger hodet sitt i fanget hennes. Så ser hun at han har tråder og trevler av forkleet hennes i munnen..
Det er her tale om ulvebesettelse, som i fagspråket kalles lykantropi. Det kan være en form for personlighetsspaltning, som har gitt støtet til denne folketroen. I Japan kan en treffe på et liknende fenomen som kalles revebesettelse. Der har reven vært et nærmest overnaturlig dyr som figurerer i mytologien..

Varulven opptrer i enkelte nordiske ballader. 0g her skildres det hvorledes den forsøker å rive ut hjertet på sine ofre. Den angriper derfor alltid på venstre side av kroppen.

I middelalderen jaktet folk på varulver. Hvis de klarte å fange en varulv, ble den dømt til å brennes på bål. Det var flere mennesker i Frankrike i senmiddelalderen som led denne vanskjebnen, særlig i Franche-Comté. Folk der var rett og slett hysteriske, når det gjaldt å spore opp varulver. Hvis en mann hadde øyebryn som var vokst sammen, var det tegn på at han var varulv. Hvis han utmerket seg ved å ha unaturlig stor hårvekst, måtte han være varulv. Hvis en gjenkjente varulven og sa døpenavnet til dette omskapte mennesket, ble han frelst fra denne forbannelsen, i tilfelle den var påkastet.
Ulven glefser etter henne....og hun forsvarer seg med riva...
Digital tegning/maling i 5 tommer skjerm

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar