Ferden på
kosteskaftet
Tekst Ronald Grambo
På spesielle
høytidsdager, som f.eks. første påskedag, rider trollkjerringene på
kosteskaftene sine til et avtalt møtested. Det kan være i en lysning i skogen på
et fjell eller ved et skogsvann. Mest kjent er trollkjerringenes luftferd til
Bloksberg, det vil si Brocken i Tyskland..
Dette berget ligger i
delstaten Sachsen-Anholt. Det er faktisk det høyeste fjellet i Harz, mellom
Weser og Elben.,
Goethe omtaler Brocken
i sitt berømte verk Faust. Her skildres hvorledes heksene treffes mellom
30.april og 1.mai, det vil si Valborgsaften (Walpurgisaften).
Han kan ha fått
inspirasjon fra to steinformasjoner på toppen av Brocken. Den ene er Teufelskanzel
(djevelens prekestol) og den andre Hexenaltar (heksealteret).
I Hedmark møttes
heksene på Gitvola (Geiteholen), som ligger nord i Løten kommune I Sverige er
Blåkulla godt kjent. Det er et hemmelig sted der heksene har sine orgier fra
skjærtorsdag til første påskedag. Blåkulla ble skrevet Blåckulla tidligere. Det
er visstnok en forvanskning av Brocken.
Det er først omkring
1400 at trollkjerringene tok i bruk kosteskaft som fremkomstmiddel.
Til da hadde de
anvendt skigardstaurer til å farte av sted til sine heksesabbater.
I Ordet heks har fått
det fra det tyske Hexe, som igjen er avledet av et gammelt germansk ord hagzissa.
Denne betegnelsen innebærer at de rider på skigardsdstaurer tatt fra en
inngjerding.
Noen har ment at
ordet har forbindelse med hekk.
Det er ikke oppnådd
fullstendig enighet om betydningen. Forbud mot å ride på skigardstaurer
forekommer allerede i det norrøne lovverket.
I alle fall er ordet
heks relativt nytt i språket vårt. Det vant frem omkring 1700 i lærde kretser og
blant rettens håndhevere.
Disse
trollkjerringene som svermer omkring i de høyere luftlag er ikke på noen måte
fremmede kvinner. De tilhører svært ofte det nærmeste nabolaget. Hvis en
gjenkjenner en trollkjerring som flyr av sted blant fuglene i de øvre skylag
kan en nevne navnet hennes.
Da faller hun
øyeblikkelig ned på bakken og brekker beinet.
Navnet til et menneske er en del av livskraften, vitaliteten. Fra gammelt av heter et at en skal være svært forsiktig med å nevne sitt eget navn overfor fremmede en ikke våger å stole på. Dette omtales allerede i de norske middelalderballadene Hvis noen kjenner navnet, kan de få makt over en.
Navnet til et menneske er en del av livskraften, vitaliteten. Fra gammelt av heter et at en skal være svært forsiktig med å nevne sitt eget navn overfor fremmede en ikke våger å stole på. Dette omtales allerede i de norske middelalderballadene Hvis noen kjenner navnet, kan de få makt over en.
.
Trollkjerringene
bruker en egen smurning på kosteskaftet slik at de kan starte og få opp farten.
En resept på en slik salve anbefaler barnefett blandet med ulike ingredienser i
vann som kokes i en gryte. Denne forferdelige oppskriften anbefaler å drepe et
barn og deretter bruke fettet.
Hensikten med
luftferden er å holde sabbat med djevelen. Trolkjerringene er hans svorne
tilhengere i ett og alt. De eldre og erfarne blant dem tar gjerne med seg yngre
jenter som kan presenteres for djevelen og bli hans undersåtter. Men de må gå i
lære.
Det blir holdt et
kalas for de fremmøtte, men maten er ikke førsteklasses. Dette gjestebudet byr
på frastøtende mat og drikke. Magen vrenger seg ved synet av de avskyelige
fødemidlene.
Stanken fra de ulike
rettene er forferdelig. Djevelen serverer vin svart som råttent blod. Brød og
salt forekommer ikke på matbordet. Det har nok sin egen forklaring. Brødet
minner om det som Jesus brøt sammen med sine disipler ved den siste
nattverden..
Onde vesener fra den
overnaturlige verden tåler ikke salt. Dette gjelder bl.a.de underjordiske i vår
egen tradisjon.
Etter måltidet er det
ringdans, alltid til venstre. De hopper og spretter motsols.
Alt er motsatt hva
som foregår i den vanlige, menneskelige tilværelsen. Danserne blir helt
utmattet til sist, og de har ingen glede av den. Venstre er den dårlige siden i
europeisk tradisjon.
Når trollkjerringene
skal tilbe djevelen, vender de ryggen til ham og går baklengs som krabber. Når
de snakker, vender de blikket mot bakken. De sier at Be'elzebub er den som
skaper, gir og bevarer alle ting. Denne betegnelsen på djevelen betyr at han er
fluenes herre. Med disse ordene takker de for maten.
De synger uanstendige
sanger under møtet med djevelen. Det er deres form for salmesang.
Svært ofte nevnes den
sorte messe i forbindelse med heksemøtet. Heksene bringer med seg penger, hostier,
nattverdsvin, vokslys og andre gjenstander som de ofrer til djevelen.
Underordnede demoner
opptrer som hjelpsomme tjenere og reiser et alter og dekker det med svart duk. Denne
fargen er knyttet til de onde kreftene i tilværelsen. Den er djevelens egen
farge. Djevelen selv er gjerne svartkledd.
Altertavlen pyntes
med bilder av djevelen, og over den har de en svart baldakin som er slitt og
ser elendig ut. Men før denne sorte messen begynner, må trollkjerringene
skrifte for djevelen. Desto flere ulykker og desto større sorg de har
forårsaket, desto bedre er det. Det gjelder om å ha vært så slem og motbydelig
som mulig. Alt dette forteller den djevelen i fortrolighet.
Etter at djevelen har
lyttet til skriftemålene tar han på seg et svart ornat, som består av
"lange, svarte, skitne gevanter". Koret synger med falske og hese
stemmer og skaper en forferdelig kakofoni.
Så holder djevelen en
preken og formaner tilhørerne om ikke å ha andre guder enn han.
Sabbatens dronning
bærer et gullkjede om halsen. I den ene hånden holder hun en medalje med
portrett av djevelen og i den andre en offerskål.
Deretter kysser
trollkjerringene djevelen på forskjellige kroppsdeler. De ofrer i skålen.
Som regel dreier det
seg om mynter av ulike verdier. Djevelen sier hver gang: "Pax tecum"
(latin: Fred med deg). Dette gir dere til verdens forherligelse og til ære for
festen".
Til sist er det
altergang.
Hostien likner på en
svart skosåle og har avtrykk av djevelens bilde. Djevelen holder hostien opp
for heksene og sier: "Dette er mitt legeme ". Heksene svarer i kor:
"Opp med geitebukken, ned med geitebukken." Bukken er djevelen selv. Det er et element
som har kommet til oss fra sydligere egne. At djevelen tilbes i bukkeskikkelse
er kjent fra Frankrike. Djevelen avbildes ofte utstyrt med bukkeskjegg.
Så slår trollkjerringene
seg for brystet og tilber hostien. På samme måte velsigner djevelen vinen som
han har i et usselt, svart trebeger
Noen av heksene har
fortalt under forhør at det var vanskelig å svelge denne seige, læraktige
hostien. Vinen var besk, sa de.
Til sist hengir
heksene seg til kjødets lyster, som de pleide. Alt dette kan leses i de
forskjellige rettsreferatene i domsbøkene i Europa.
Som en kan se, er
dette et kompleks av ulike ideer om både heksesabbat og den sorte messe. En
oppdager at alt skal være omvendt av hva som foregår i den vanlige tilværelsen.
Den sorte messe er en hån mot kristendommens grunnlag. Den representerer en
ugudelighet som myndighetene i Europa ikke under noen omstendighet kunne
tolerere. Denne sorte messen er et vrengebilde av den kristne messen Her er en
skarp motsetning mellom kristendom og djevelskap.
Det er en del
merkelige sider ved dette heksevesenet. Det kan vel ikke være slik at heksene
red på gardstaurer eller kosteskaft i egen kroppslige person? Uttalelser 1400
og 1500-tallet peker på at det var trollkjerringenes sjeler som dro til
heksesabbaten, mens kroppene deres lå passivt igjen.
Vi må ikke assosiere
denne sjelen på vandring med de kristne oppfatningene om menneskesjelen. Dette
er en såkalt frisjel, som kan løsrive seg fra kroppen, når man befinner
seg i en ekstatisk tilstand eller hallusinerer. Finner sjelen ikke tilbake, vil
kroppen dø.
Enkelte forskere har
understreket at i middelalderen og senere hersket det en narkotisk kultur i Europa.
Motgang, sult, fattigdom, tærende, smertefulle sykdommer og primitive, slitsomme
arbeidsformer gjorde at folk tydde til narkotiske, stimulerende midler fra
bl.a. planter for å kunne holde ut. Her kan en nevne bulmeurt (Hyoscyamus)
og belladonna (Anropa belladonna). og alrune (Mandragora). De
brukte salver med basis i disse plantene og gned i huden. Det var atropin i
denne salven som ble opptatt i kroppen. Dette er et psykotropisk stoff som
endrer bevisstheten og sanseapparatet.
Det kan til sist
nevnes at trollkjerringene ble beskyldt for å være de som stod bak dårlige
avlinger, oversvømmelser, hagl, kraftig regnvær, epidemier og epizootier
(sykdommer som rammer buskapen i store områder). Videre ble de anklaget for å
forvolde skipbrudd og orkaner til sjøs. Disse anklagene er i virkeligheten
forklaringsforsøk. Når trollkjerringene så ble anklaget, var det for å få dem
og deres aktiviteter under kontroll.
Det er skrevet ganske
mye om heksesabbatene som kulturelt, juridisk og historisk fenomen, men likevel
er det mange spørsmål som fremdeles er ubesvarte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar