Ronald Grambo: DET MAGISKE SPEILET

Tekst Ronald Grambo
Illustrasjon av Mette Nordahl Pellerud

For nu ser vi i et speil, i en gåte

(Paulus' første brev til korintierne, 13. kapittel, 12 vers)

Det er mange trosforestillinger knyttet til speil. Her ser en alt speilvendt, alt er motsatt av vår virkelighet. Det er ikke underlig at en har sett på speilet som en magisk gjenstand.

I en fransk oppslagsbok kan en lese at speilet ble oppfunnet i det gamle Hellas ca. 400 f.Kr.

En fransk forfatter på 1600-tallet forteller at Catherine de Medici eide et magisk speil som fortalte henne om alle intriger og konspirasjoner som i hemmelighet ble klekket ut i Frankrike. Omkring 1688 kunne en fremdeles betrakte speilet i Louvre.

Allerede den romerske nasjonalskalden Vergil, som leve ved hoffet til keiser Augustus, hadde laget et trollspeil ved hjelp av selsomme besvergelser og endog med assistanse fra demoner. Dette speilet avslørte bl.a. utroskapen til en venns hustru.

En engelsk middelalderballade beretter at enn havfrue sitter med en kam og et speil i hånden. Det kan godt være at speilet har en magisk funksjon her. Det kan vise hva som foregår i verden.

Det er alminnelig kjent at å knuse et speil betyr ulykke. Her gjør det magiske syvtallet seg gjeldende. En mente at en så sin egen sjel i speilet. Den var helt lik eieren. Ble speilet ødelagt, tok også sjelen skade. Det innebar snarlig død eller at en ikke slapp inn i himmelen, når den tid kom. I England fortelles det at den som knuser et speil, vil miste en venn.

Ulykken kan likevel avverges hvis en samler sammen alle glassbitene og kaster dem i en elv.

Hvis en finner på å studere sitt eget speilbilde i skinnet av et stearinlys, vil en snart dø. I mange land tildekkes speilet ved dødsfall, for den som ser seg selv i et speil ved en slik anledning, vil snart ligge i graven. Det er et sikkert dødsvarsel. Denne oppfatningen er særdeles godt kjent i Frankrike.

I India var det tidligere enkebrenning, en hinduistisk skikk som følges i enkelte avsidesliggende trakter i dette landet den dag i dag. Skikken ble forbudt av de engelske myndighetene i 1829.

Enken står på bålet og skal snart møte sin mann i det hinsidige. Hun ser da i et lite speil som hun holder i hånden. Dette speilet gir henne et innblikk i den andre verden hun snart skal fare til, når flammene fra bålet omslutter henne.

Også sjamanene i Sibir eier små speil, som de har festet til drakten sin. Og ved hjelp av disse bronsespeilene kan de skue inn i den andre verden, rett inn i dødsriket hvor alskens demoner holder til.

I oldtidens Aten hadde hestene speil som amulett for å verne dem mot alt vondt.

I enkelte greske eventyr har heltinnen et lite speil i navlen, der alt som skjer, kan sees.

De fleste husker nok det magiske speilet i eventyret om Snehvit og de syv dverger, der heksa spør hvem som er vakrest i landet, og det nedslående svaret for hennes del er Snehvit.

Speil har spilt en stor rolle i kulturhistorien som magisk gjenstand og orakel..

Det kan til sist tilføyes at i vitenskapsbyen La Villette i Paris fins et speil som slett ikke viser omgivelsene speilvendt. Hvis en løfter f.eks. høyre arm, vil speilet vise nettopp dette. Armen viser seg på venstre side, som faktisk er den høyre. Er ikke det også fascinerende og magisk?