EROS

EROS-KJÆRLIGHETSGUDEN

Et dykk i mytenes brokete univers

Av Ronald Grambo

(Trykt i tidsskriftet folkeminner Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 67 november 2017).

Jeg gir deg egg. Egget i sin runde form

ligner på himmelen som kan omfavne alt i sine armer.

Ilden, luften og jorden og havets luner

og uten å være omfattet av noe omfatter alt i verden.

Pierre de Ronsard (1524-1585).

Eros er den bevingete  skøyeren som  er på farten over alt. Han setter hjertene i brann med pilene sinede som blir rammet av dem, blir ubehjelpelig og ubønnhørlig forelsket i hverandre. Det er han som fører kjønnene til hverandre, og det er han som gjør kvinnene gravide. Det skyldes hans enestående makt over kjærlighetslivet.

Men denne trivelige, lille gutten har mange overraskende sider. Han er ikke alltid blitt fremstilt som en guttunge. Opprinnelig fremstod han som en voksen gud.

I gutteskikkelse opptrer han som trikser. Dette er en urokråke som opptrer i periferien av samfunnet. Han pendler fritt mellom menneskeverdenen og gudeverdenen. Han overtrer de vanlige regler for skikk og bruk, og en vet aldri hvor man har ham. Tricksteren kan også opptre i dyreskikkelse.

Navnet Eros betyr begjær,sterkt, brennende ønske og lidenskap. Den romerske utgaven av Eros heter Cupido, og dette navnet betyr det samme som Eros. Opplysningene om Eros fins i forskjellige myter som er overlevert oss i skriftlig form. Likevel bør vi erindre oss at ordet myte kommer av det greske mythos, som innebærer muntlig fortelling. Mytene i vår kulturkrets skildrer bl.a. guddommers og helters liv og virke og ganske ofte deres overnaturlige fødsel. Mytenes viktigste misjon er å spre kunnskap. De har autoritet.Likevel må man ikke underslå det faktum at enkelte myter har  som mål kun  å underholde.

Mange av mytene om Eros og de andre greske gudommene har  blitt overført muntlig. Dette forholdet kan i en viss  utstrekning forklare at disse mytene  ofte inneholder motstridende, sterkt avvikende opplysninger. Det er gjerne slik at traderingsprosessen frembringer endringer  i det som fortelles. Man får etter hvert en rekke variasjoner over samme tema. Dessuten er det ikke bare  motivsekvensene som kan endres, men også det ideologiske grunnlaget som strukturerer disse beretningene. Ulike fortellertradisjoner kan være oppstått i forskjellige religiøse og sosiokulturelle miljøer.

Fødselen til Eros skildres på forskjellige måter.Det fortelles bl.a. at Eros var frukten av en forbindelse mellom Eter og Kaos. Han ble klekket ut av verdensegget dette paret hadde frembrakt. Dette er en eiendommelig, arkaisk oppfatning som fortaper seg bak enhver skriftkultur.  Språkforskerne mener at ordet Kaos her betyr, svelg, gap, avgrunn. Kaos betegnes som et ustrukturert rom, hvor det forekommer visse bevegelser.  Og disse bevegelsene danner selve uregget,skapelsesegget. Dette greske Kaos minner om det norrøne Ginnungagap, som nevnes i Snorres Prosa-Edda. Kan det være et indoeuropeisk motiv? Eter er stoffet som himmellegemene befinner seg i. Eter er også blitt oppfattet som en av de tidligste gudene i den greske mytologien.

Ellers nevner Aristofanes (450 -385 f.Kr.) i sin komedie Fuglene at  Eros fødes av et egg , som er kommet fra  Natten med de sorte vinger. I det såkalte Modenarelieffet står guden Fanes i halvparten av et egg, og på hodet er den andre halvparten, og på den hviler solen. Og rundt guden tvinner den kosmiske slangen seg. På relieffet kan en se urhavet Oceanus. I den ovale rammen kan en oppdage Dyrekretsens tegn, og i hjørnet på relieffet finnes hodene til de fire vindene. Og det er disse vindene som setter dette kosmiske egget i sterk bevegelse. Noen forskere mener at Fanes er identisk med den iranske guden Mithra. Dette er likevel usikkert. Riktignok har det gamle Hellas mottatt flere kulturelle og religiøse impulser fra Persia. Fanes er også blitt identifisert som  Eros av flere  forskere, og her er  man på sikrere grunn. Fanes er også blitt  sammenliknet med  fruktbarhetsguden Dionysos. Navnet Fanes betyr "den skinnende", "den lysende". Han er opprinnelig  blitt tenkt som tvekjønnet.

 I alle fall er relieffet preget av astrologi,  idet det viser Dyrekretsen (zodiaken). Det kan være et symbol på at Fanes er en kosmisk guddom. Dette understrekes ved at han er knyttet til skapelsesegget. Vindene må være symbol på de bevegelsene som setter i gang fruktbarheten i naturen, blant plantene,dyrene,menneskene og guddommene selv. Relieffet fins i museet i Modena.

I sin utredning om selve urbarnet ("primordial child")  hevder den ungarske eksperten i klassiske språk  Kerényi at  den bevingete  Eros knapt kan atskilles fra de mange guddommene med vinger som forekom i  antikken. Han tror også at  å komme fra fra egg og å være  begavet med vinger er knyttet til tvekjønnethet. I så fall skulle Eros ha vært tenkt som hermafroditt. Dette er kanhende en noe for bastant uttalelse. Kerényis fremlagte materiale tillater neppe en slik ensidig konklusjon. Som urvesen kan Eros ha blitt oppfattet som tvekjønnet, men dette er ingen ufravikelig forutsetning for å ha vinger.

At verdensaltet, guddommer og mennesker kan klekkes ut  av et egg, er et verdensomspennende fenomen. Dette idékomplekset finnes over alt. Den svenske forskeren Anna-Britta Hellbom har foretatt en klassifisering av de ulike formene og funksjonene til uregget. Her er inndelingen:

1.Det kosmiske egget eller verdensegget. Dette dreier seg om hvordan verden eller himmellegemene ble skapt.

2.Menneskeegget eller menneskehetens egg. Her beskrives hvor det første menneske eller selve menneskeheten for første gang viste seg.

3.Gudsegget eller herosegget.Her skildres det hvorledes guddommer, halvguddommer og helter (heroser) kommer til verden.

4.Det magiske egget. Vi  husker nok eventyret om Mumle Gåsegg! Han kom ut av et gåseegg. Dette kalles med et fagord conceptio magica (magisk unnfangelse)

Hellbom gir en global oversikt over den geografiske forekomsten av skapelsesegget, men reserverer seg mot å komme inn  på problematikken omkring det mulige utbredelsessenteret. Hun mener med rette at en må analysere ethvert eksempel på skapelsesegget ut fra de kulturelle forholdene der det opptrer.

Eros er også fremstilt som sønn av Hermes og Afrodite, eller Ares og Afrodite. Ares var den greske krigsguden og en parallell til den romerske Mars. Afrodite var en fruktbarhetsgudinne og en modergudinne. Hermes  hadde mange oppgaver,men ble ansett først og fremst som handelens gud. Opprinnelig var også han fruktbarhetsgud. Videre er det fortalt at Eros ble født samtidig med Afrodite, da Uranos (himmelen)  ble skilt fra Gaia (jorden)  av titanen Kronos.

Eros hadde et  kultsted i Thespiae i Boiotia. Her var det et akropolis ,der en kunne se en ansamling av templer og andre offentlige bygninger. Her var også en kjempestatue av Eros laget av Praxiteles (395 f.Kr.-330 f.Kr.). Der var også  en mindre statue av ham som var laget av Lysippos  (390 f.Kr.-300 f.kr.).Eros ble feiret her hver fjerde dag i hver måned.

Eros ble også dyrket i de såkalte gymnasia, det vil si idrettsarenaene.Her drev de med  idrett nakne. Ordet gymnasion  er knyttet til  det greske gymnos,som betyr naken. Han ble dyrket også på Kreta. Og i Sparta var han skytsguden for våpenfellers ubrytelige vennskap. Dette var naturligvis viktig for en krigernasjon som spartanerne.Både spartanerne og grekerne ofret til Eros før et slag.

Dette er en annen Eros enn den vi er blitt kjent med. Hvor ble det av skøyerfanten med pil og bue ? La oss se nærmere på dette. Det har vært en merkelig utvikling av Eros i tidens løp. Fra å være en voksen gud med mange oppgaver ble han forvandlet etter hvert  til et barn væpnet med pil og bue. På ryggen har han små vinger. Kunsthistorikerne tror at disse vingene er inspirert av erosstatuen i Thespiae av  Praxiteles (395 -330 f.Kr.). Mener man da at det var han som fikk ideen  om å utstyre Eros med vinger? Hvor skulle så Praxiteles ha fått ideen fra ? I  Orienten var det alminnelig oppfatning  at overnaturlige vesener var utstyrt med vinger. Kan det være en innflytelse derfra ?

Hva betydde pilene Eros hadde i sitt kogger? Grekerne så på hurtig stormforelskelse som en en form for sinnssykdom. Når Eros sender ut pilene mot sine vergeløse ofre, forårsaker han denne sykdommen hos dem! Eros er en farlig gud! Her viser han seg som en sykdomsdemon.

I Hellas og i andre områder mente folk  at sykdommer kunne bli fremkalt ved at overnaturlige vesener rammet ofrene med piler, spesielt pestpiler. Eros var ikke alene om å handle på denne måten. Når noen ble akutt syke, hette det seg i det gamle Hellas at  de var truffet av Apollos piler". Når pest herjet, skyldtes det Apollos piler. Han kunne ramme sine ofre på lange avstander. I den romerske Donauprovinsen opptrådte Diana med piler,bue  og kogger.Hun var en hevngudinne som rammet sine utsette ofre med piler.Pest var et stadig forekommende fenomen i det gamle Hellas var ofte plaget av pestepidemier i oldtiden. De ante ikke hva bakterier var.Derfor fant de forklaring i den overnaturlige verden.

Til og med helgener kunne være væpnet med pil og bue. Den hellige Antonius kunne sende av sted pestpiler. Men han var også den som kunne  kurere folk for pest. Tanken at sykdommer skyldes piler sendt ut av  onde demoner eller trolldomskyndige mennesker har gjort seg gjeldende helt opp til vår tid.. Dette blir vanligvis kalt trollskott.

I senere fremstillinger innen billedkunsten bærer Eros en fakkel. Dette er et tegn på at han setter hjertene i flammer. Han er også utstyrt med en lyre. Dette er et instrument med syv strenger. Det var dødsstraff for å endre antallet strenger.Strengene representerte  de syv himler og de syv guddommer som rådet over kosmos. Den var symbol på verdensaltet. Eros vil kunne fortrolle og fjetre  menneskene, når han spilte på lyren. Dette instrumentet viser at han er en kosmisk gud. Det fins mange skulpturer av Eros som spiller på lyre.

Den mest kjente myten om Eros handler om hans ekteskap med Psyke. Eros ble nemlig sendt av Afrodite for å straffe den alt for vakre Psyke.Gudinnen led av voldsom sjalusi. Men det gikk ikke bedre til enn at Eros selv ble heftig forelsket i den skjønne kvinnen. Etter mange komplikasjoner fikk det forelskede paret lov av Zevs til å gifte seg. Dette er et langt avsnitt i romanen Det gylne esel av Apuleius (125 e.Kr-170 e.Kr.) Originaltittelen på romanen er Metamorphoses (Omskapinger).

Avsnittet  bygger på ATU 425.Vi kjenner eventyret fra Asbjørnsen og Moes samling. Her tenker vi på Østenfor sol og vestenfor måne og Hvitebjørn Kong Valemon, som er utgaver av denne eventyrtypen. Beretningen hos Apuleius er en litterær variant av ATU . 425. Det er ikke slik at beretningen hos Apuleius har gitt opphavet til selve eventyrtypen, slik noen  tidligere har påstått. Apuleius har rett og slett omskapt et svært utbredt folkeeventyr til en lang  myte. Selve romanen er preget av  hellenismen (323 f.Kr-145 f.Kr.)

En kilde fra begynnelsen av det 6.århundret e.Kr. forteller at grunnlaget for eventyret om Amor og Psyke hos Apuleius er en samling av fortelleren Aristofontes fra Athen. I alle fall synes det i dag å være enighet blant forskerne om  at forelegget til Apuleius må ha vært et gresk eventyr. Det kan innskytes at Psyke er utstyrt med sommerfuglvinger. Dette beror på at sommerfuglen var symbol på sjelen. Apuleius bidro til å gjøre denne ideen kjent. Gravsteiner ved den gamle hovedveien  Via Appia i Roma har gjerne bilde av en sommerfugl.

En annen myte beretter om hvorledes Eros og Afrodite vandrer sammen. De møter dragen Ladon. Forferdet løper de av sted for å unnslippe den. Men floden Eufrat er flomstor, og de kommer ikke over. Da dukker to fisker med et rep   opp av vannet. De  griper repet og havner på andre siden av floden. Som takk for denne innsatsen plasserte Zevs dem på himmelen. De befinner seg i Dyrekretsen.

En annen versjon forteller om dette  på denne måten: Eros og Afrodite flykter unna uhyret Tyfon ved å kaste seg i havet. Her omskaper de seg til to fisker. For ikke å komme fra hverandre binder de seg sammen med et tau. Tyfon ble kalt alle monstres far.I stedet for menneskehode hadde han hundre dragehoder som kom ut fra skuldrene hans. Han var den farligste og dødligste av alle monstre.Han raget helt opp mot stjernene på himmelvelvingen. Romerne annekterte denne myten .Her opptrer Venus og Cupido i stedet.

 Det fortelles også at Eros ville drepe kjempen Porfyrion, sønn av gudinnen Gaia, og han sendte en pil som traff leveren hans. Men kjempen ble vanvittig elskovssyk av denne pilen. Han fløy løs på gudinnen Hera og flerret  opp klærne hennes. Han var såret, men reiste seg opp igjen. Apollo sendte en pil som traff det venstre øyet .Hermes gjorde ende på ham, da han sendte en pil som  rammet det høyre øyet .

Eros  ble forvandlet til den lille pjokken med pil og bue først omkring det fjerde århundret før Kristus. Som liten gutt med  piler  ble han populær i den hellenistiske perioden. Han ble dyrket som det guddommelige barn, akkurat som Dionysos. Gudebarnet ble dyrket i flere mysteriereligioner, bl.a. hos  de såkalte kebirer i Boiotia. Helligdommen til disse er blitt gravd ut, og her fant man lekesaker som snurrebass, svepe, speil osv.

Eros  har vært mangesidig. Tekster fra antikken og senere som omtaler ham, gir oss ikke full forståelse av hvordan Eros ble en ansvarsløs trickster i gutteskikkelse. En kan muligens hevde at hans evne til å fremkalle forelskelse kan være en spesialisering av hans status som fruktbarhetsguddom. Det er mulig at dyrkingen av Dionysos som barn har påvirket oppfatningen av  Eros i dette henseende.

Orfikerne kan ha satt sitt preg på visse deler av den greske mytologien. Dette var en religiøs bevegelse som gjorde seg gjeldende i perioden 500 f.Kr. til 400 f.Kr. Den oppstod i Sør-øst Europa og spredte seg til Italia og Hellas. Den hadde navn etter poeten, sangeren og sjamanen Orfevs. De opprettholdt ideen om at Eros var født av et uregg. Selv spiste de ikke egg, nettopp fordi det spilte en slik  avgjørende rolle i skapelsesprosessen. Ellers er deres innflytelse på  den antikke kosmogonien vanskelig å evaluere. Det synes som om utformingen av  guden Fanes er et produkt av orfikernes spekulasjoner. Modenarelieffet må være sterkt påvirket av orfikernes religiøse spekulasjoner.

Ingen guddom kan være så ofte gjengitt innen den bildende kunst som Eros. The Warburg Institute i London har 2400 gjengivelser av ham i sin billedbase.

Illustrasjon - Mette N Pellerud 

UTVALGT LITTERATUR

Apuleius: Det gylne esel.Kommentarutgave Oslo Intet årstall for utgivelse.s.98-144.

Aristofanes :Fuglene.København 1985.Pocket.

ATU= The Types of International Folktales A Classification and Bibliography. Part I.Animal Tales, Tales of Magic,Religious Tales ,and Realistic Tales, with an Introduction FF Commmunications No.184. Helsinki 2004.  No.425. A,B,C,D.

Babcock -Abrahams Barbara : "A Tolerated Margin of Mess ".The Trickster and his Tales Reconsidered I: Journal of the Folklore Institute  Vol.XI. 1975 s.147-186.

Berntzen,Arve Omtvedt : Orfeus og tekster fra den orfiske tradisjon.Verdens  hellige skrifter, 55.Oslo 2008.

Eitrem,S. : Mysteriereligioner i antikken.Oslo 1942 s.93-119.

Fontenrose, Joseph : Python A Study of Delphic Myth and its Origin.Berkeley and Los Angeles 1950 passim.

Grambo,Ronald : Om navn i norske eventyr.  I:Maal og Minne Hefte 1-2. 1964 s.50-63.

Grambo,Ronald : Folkloristisk håndbok Begreper-termer Oslo 1984.Stikkord: Myte

Guthrie, W.K.C.: Orpheus and Greek Religion.A Study of the Orphic Movement.2.ed.London 1952 Passsim.

Haavio,Martti : Väinämöinen Eternal Sage. FF Communications No.144,Helsinki 1952 s.54-56.

Hellbom,Anna-Britta : The Creation Egg. I:Ethnos.Statens etnografiska museum,Stockholm 1963:1 s.63-105.

Hesiod : Theogonien Arbeid og dager Skjoldet Oslo 2014.

Honko,Lauri : Krankheitsprojektile Untersuchungen über eine urtümliche Krankheitserklärung. FF Communications No.170 s.67-72.

Jung,C.G. and C.Kerényi : Essays on a Science of Mythology.The Myth of the Divine Child and the Mysteries of Eleusis.Bollingen Series XXII Princeton 1973 s.25-69.

Kirk,G.S.: The Nature of Greek Myths. London 1974 Penguin Books Passim

Liungman,Waldermar : Varifrån kommer våra sagor ? Utkast till folksagornas uppkomst-och utbredningshistoria.Uppsala 1952 s.117-122. (Nr.425 ABC.Amor och  Psyke)

Megas,G.A.: Das Märchen von Amor und Psyche in der griechischen Volksüberlieferung  Aarne-Thompson 425, 428 &432. Athen 1971.

Meyer-Baer,Kathi : Music of thre Spheres and the Dance of Death Studies in Musical Iconology. Princeton,New Jersey 1970 passim.

Rudhardt, Jean : Le thème de l'eau primordiale dans la mythologie grecque .Travaux publiés sous les auspices de la Société des sciences humaines 12, Berne 1971 18-21.

Rudhardt,Jean : Röle d'Eros et d'Aphrodite dans la cosmogonie grecque. Paris 2000, passim.

Swahn, Jan-Öjvind : The Tale of Cupid and Psyche.(Aarne-Thompson 425 & 428)  Lund (1955).

Thiel, Helmuth van : Apuleius. I: Enzyklopädie des Märchens.Handwörterbuch zur historischen und vergleichenden Erzählforschung Band 1 Lieferung 3,spaltene 680-685.Berlin 1975.

Vernant,Jean-Pierre : L'Univers, les Dieux,les Hommes.Paris 1999.s.15-26.