onsdag 7. desember 2016

Luciadagen

Tekst Ronald Grambo

Den 13. desember er Lussidagen.
I eldre tid mente folk at på denne datoen var det solsnu. Det var mange forbud en måtte følge strengt denne spesielle dagen, ellers gikk det ille.
En måtte ikke spinne ved rokken. En skulle ikke utføre noe som helst arbeid som medførte at noe gikk rundt. Hvis en overtrådte dette forbudet, ville en kvinnelig skikkelse vise seg ved vinduet eller ved ljoren i taket. Dette gåtefulle og skremmende vesenet ville si: "Slik gikk, fordi jeg spant Lussikvelden"! Dermed viste hun frem de blodige hendene sine.
I Trysil sa de at på Lussidagen kommer Lussi med lus. Hun er også her et demonisk vesen.

Denne Lussi er ingen andre enn den hellige Lucia. Hun var født på Syrakus på Sicilia. Hun levde omkring 300 e.Kr. Hun kurerte øyesykdommer, hvis hun ble anropt av blinde eller svaksynte eller av folk som led av øyekatarr og andre øyesykdommer.
Hun blir fremstilt i bildekunsten med øyne på en tallerken eller på en skål.
Hvordan kan Lucia ha blitt knyttet til øyesykdommer?
Det kan hende at denne forbindelsen har skjedd i lærde kretser. Lucia kommer av det latinske lux, som betyr lys. Og dermed ble det til at hun hjelper blinde og svaksynte til å se lyset. Dyrkingen av henne kom til de nordiske landene omkring 1700.
Vi tror den kom fra Tyskland via Danmark til Norge.
Det fortelles at hun avviste en hedensk frier. Han hevnet seg ved å angi henne til myndighetene. Hun ble plassert på et bordell, men ingen rørte henne. Deretter ble hun kastet på bålet, men flammene vek unna henne på mirakuløst vis. Til sist ble hun drept ved et sverdhugg i halsen.
Trekkene med avvist frieri, hevn og martyrdød trenger ikke å være historisk fundert. Dette er fortellingsdrag som går igjen i legender om kvinnelige unge, ugifte martyrer.

Spørsmålet er hvorfor hun stundom oppfattes som en demonisk skikkelse. Her er en på veldig usikker grunn. En ungarsk forsker ved navn Tekla Dömötör fremkastet i sin tid den tanke at oppfatningen av Lucia var blitt påvirket av en eller annen vinter- og dødsgudinne.
Men hvem det kan være er uvisst. En kan etter min oppfatning tenke på den gammelgreske trolldomsgudinnen Hekate. Det var statuer av henne ved veikryss i Europa. Hun var sterkt knyttet til underverdenen med sine tallrike demoner.
I Norden var Lucia særlig kjent rundt Vänern. Dessuten er det spredte opplysninger om henne fra Dalarne og Småland.
I Kongsvinger var det bladet Glåmdalen som i 1960-årene propaganderte for å innføre henne hos oss.
I dag er det gjerne en ung pike med følge som i hvite klær og lys på hodet besøker eldrehjem, sykehjem og sykehus.
Digital tegning av Mette Pellerud

Bakverket lussekatter er oppkalt etter henne. Lussekattene er bakt av Synnnøve Kjerstad og foto er også fra henne.

1 kommentar:

  1. Det er en så vakker tradisjon vi har, dessverre så feires den ikke så mye her i Norge. Vi gikk lucia på skolen, det vises på tvn. Vi hade luciatåg med rideklubben, da var det hester, barn, nisser og lucia. Her ser man knappt noen lucia i det heletatt.
    Lussekatter er gode...
    Oppsriften på dem er:

    5 dl melk, 150 gram romtemperert smör. 2 poser saffran som du gjerne kan legge i blöt noen timer i konjak. 1 pakke gjär. 1 teskjed bakepulver. 1 teskjed vaniljesukker, 1 dl lys sirup, så hvetemel til du får en glatt og fin deig. Smöret har du i deigen i små biter, rör tills det smelta in i deiegen, melken skal väre lunken, gjerne romtemperet og. Du kan ha i ett egg og om du vill. Bland sammen allt, la heve ca 1 time, gjerne litt lenger om du kan. Så triller du ut dem, enten som på bildet eller lager forskjellige figurer... ska se om eg kan få med ett bilde....
    La dem heve på steikeplaten ca 35-45 min, pensla med egg og ha på rosiner.. de kan gjerne ha ligget i blöt i melk/vann/konjak med en times tid.
    alkoholen blir borte i steikinga. Mitt i steikovnen på 225 grader tils dem fått en gyldengul farge. Kjöl ned på rist, putt i poser og frys det du ikke spiser med en gang :D
    Snadder dette. :D

    SvarSlett